God ergonomi ved PC'en

Den aller beste kontor-arbeidsplassen er der du har stor frihet til å bevege deg fra sittende til stående arbeid og med mellom-høyder på stolen. Dette krever et elektrisk eller hydraulisk regulerbart bord med stor variasjon i bord-høyde fra f.eks. 68 cm til 120 cm.

Det laveste kan da være for høyt i sittende stilling for noen og det høyeste for lavt i stående stilling for de høyeste. Et slikt bord finnes ikke på alle kontorarbeidsplasser og så godt som aldri hjemme. Mange bord kan høydereguleres, men på en mer tungvint måte.

Innstilling av kontorstol

Når du har riktig stolhøyde skal presset være større under sitteknutene enn under knehasen. Her skal det bare føles støtte, og føttene skal være stadig plassert på gulvet. Er stolen for høy må du enten sitte ytterst på stolkanten, bruke fotskammel og/eller variere med å sitte med føttene på stolbena.

Setedybden skal være slik at du har ca. en håndsbredde mellom knehase og stolsete. Dette for å kunne variere benstillingen.

Ryggstøtten høydereguleres slik at du får støtte i korsryggen der svaien går mest inn. Da er det vanskeligere å runde ryggen høyere opp, og nakke, og skuldre er i en bedre utgangsstilling for å skrive på tastaturet.

Museplassering

Musen plasseres ved siden av tastaturet, helst på venstre side. Grunnen til det er;

1. Tastaturets utforming. På venstre side ligger musen nærmere det alfabetiske tastaturet. På høyre side kommer først funksjonstastaturet og deretter det numeriske tastaturet, slik at armen må lengre ut fra kroppen om musen plasseres der. Dette kan være grunn til plager i nakke, skulder og overarm. Hvis du i tillegg sitter med strak arm og musen et godt stykke fra deg, får du en uheldig vinkel i håndleddet. Dette kan gi håndleddsplager og tennisalbue i tillegg til foran nevnte plager.
2. Ved intenst musebruk, slik som enkelte dataprogrammer krever, er det en fordel å bruke musen vekselsvis på høyre og venstre side for å forebygge s.k. «musesyke». Det samme kan uttøyningsøvelser for underarm/håndledd gjøre, hvis de brukes med jevne mellomrom ved intenst tastatur-/musebruk.

Vil du lese tips om uttøyning av underarmsmuskulaturen finner du dette under uttøyningsøvelsene på siden med Gode råd.

Det lureste er nok å lære seg funksjonstastene istedenfor musebruk der det er mulig.

Skjermen

Skjermen bør stå på bordplaten. Se til at du ikke får reflekser på skjermen eller i øynene (fra belysning eller sol) hverken direkte eller indirekte. Det beste er å plassere skjermen i 90 graders vinkel på vinduet, men det kommer an på hva slags skjerm og hvilken himmelretning vinduet er mot.

Har du en flatskjerm eller laptop er det lett å plassere skjermen slik. Men med et 80 cm dypt bord og vanlig skjerm (hjemmekontor f.eks.) blir det ikke bra, hvis ikke bordet kan trekkes ut fra veggen slik at skjermens «bakdel» henger utenfor og skjermfoten er akkurat innenfor bord-kanten.

Harddiscen/kabinettet

Harddiscen kan evt. plasseres under bordplaten i et spesielt oppheng, som bør være skyve- og dreibart.

Briller

Databriller trenger mange «eldre» over 40 år som begynner å bli alderslangsynte. Det betyr at øyets linser stivner og kan ikke like lett som i yngre dager stille inn synet på kortere avstand. Vanligvis trenger ikke unge mennesker databriller. Det er bare om de er langsynte eller har skjeve hornhinner av en viss grad.

Vanlige progressive briller bør ikke brukes ved PC-arbeid, i hvert fall ikke på en vanlig stasjonær skjerm. For å lese på skjermen bøyes da nakken lett bakover og det får man fort vondt i nakke og skuldre av. Nakken tåler bare en lett foroverbøyning.

Kilde: Bedriftsfysioterapeut/ergonomikonsulent Monica Berlin