Kraniosakral Osteopatiens opprinnelse
William Garner Sutherland (1873 - 1954) var elev av osteopatiens far, amerikaneren og legen Andrew Taylor Still. Det var under osteopatistudiet ved American School of Osteopathy i 1899 det gikk et lys opp for han da han stod og studerte en hodeskalle og tenkte at leddflatene enkelte steder kunne minne om gjeller på fisk. Var det muligheter for en slags bevegelse mellom disse? Han var meget skeptisk over sin egen hypotese i flere år da det innenfor den medisinske verden eksisterte (og delvis fortsatt gjør) en forståelse om at hodeskallen og dens enkelte knokler er fullstendig forbenet hos et voksent menneske.
Han klarte imidlertid ikke legge tanken bak seg og startet med å undersøke hodeskaller, også kalt kranier på fagspråket. Han var også opplært via sin osteopati og lege utdannelse (amerikanske osteopater har også status som leger) at osteopati var lærdommen om anatomi, og var noe man måtte lære seg svært inngående. Denne grunnholdningen ville han overføre til kraniet, og startet med inngående studier av hodeskallens anatomi.
Hva sier legenden om Kraniosakral osteopatis opprinnelse?
Legenden sier han brukte en liten kniv og disartikulere kraniet (prøvde å fjerne alt bløtvev og frigjøre hver enkelt knokkel) for å inngående kunne studere de enkelte leddflatene. Han ble etter hvert overbevist om at leddflatene ikke var der ved en tilfeldighet. Han skjønte at de hadde sin misjon blant annet for at hodeskallen lettere skulle kunne tilpasse seg fødselskanalen under fødselen. Men disse leddflatene, eller suturene som de heter på fagspråket, var ikke ferdigutviklet hos nyfødte. Hos voksen var de heller ikke grodd sammen. Hvilken misjon hadde de da? Disse spørsmålene brakte han videre i hans undersøkelser. Det måtte være en viss fleksibilitet i suturene, mente han.
Sutherland skrudde fast hodet sitt med bøyler og bolter, og hvilke symptomer ga det?
Sutherland ville finne ut av om han hadde rett og brukte seg selv som forsøkskanin. Han skrudde hodet sitt fast med bøyler og bolter, og gikk med dette i flere uker. Etter noen dager utviklet han migrene og hørselsproblemer. Han fikk problemer med bihulene og utviklet personlighetsforandringer i form av irritabilitet og aggressivitet. For en som i utgangspunktet var lavmælt, rolig og stillfarende var dette tegn som for han var bevis godt nok for å følge opp med videre undersøkelser.
Hvordan kom Sutherland fram til teknikkene ved kraniosakral osteopati?
Han studerte leddflatene nøye og inngående, og utviklet teknikker for å bedre fleksibiliteten der hvor denne var nedsatt. Dette behandlingskonseptet kalte han Kraniosakral Osteopati. Faget har dessverre etter hvert også spredd seg til legfolk eller fysioterapeuter, og disse kaller behandlingsformen Kraniosakral Terapi. Ulempen ved å gå til terapeuter som bare har lært seg kraniosakral, er at de ikke ser sammenhengen mellom det kraniosakrale systemet, muskelskjelett systemet, òg visceral systemet som er bindevevsnettverket rundt indre organer. Ønsker man derfor å få en tilnærming hvor veldig mange flere aspekter tas i betraktning ved plagene, vil sjansen for å bli bedre eller kvitt plagene sine bli mye større.
Jeg har prøvd kraniosakral terapi uten å bli bra.
Som nevnt over er det viktig og få kraniosakral osteopati, og ikke bare kraniosakral terapi fordi sjansen for å bli bra eller bedre er mye større når man setter de tre ovennevnte systemene sammen i vurderingen av plagene til en pasient. Essensiell informasjon kan lett gå tapt når kun kraniosakral terapi benyttes. Vurderer du derfor kraniosakral behandling er det viktig at dette utføres av en osteopat.
Hvis du trykker liker og følger oss på Facebook, 
, blir du den første som ser våre tilbud, nyheter og trender innen helse!
Ønsker du gode helseprodukter til deg selv, eller som gave til andre, kan du gå inn på vår nettbutikk, http://www.helseoghudpleie.no/
Timebestilling. Kjøp gjerne gavekort på massasje, eller en av våre behandlinger!
