Helseavisen

Helseavisen

Osteopati
1
2 3 4

Fysioterapi

Akupunktur

Kiropraktikk
1
2

Osteopati ved kronisk mellomøre-
betennelse hos gutt på 1,5 år

Etter 5 mellomørebetennelser og like mange antibiotikakurer og med legens varsel om innlegging av dren dersom ikke situasjonen raskt bedret seg, tok moren kontakt med en av våre osteopater som hun hadde fått anbefalt av sin venninne.

Barna på bildet er ikke
identiske med barnet
det fortelles om i
artikkelen.

Legen hadde dessuten antydet at sjansen for at gutten måtte begynne med høreapparat var stor. Det kom frem gjennom sykehistorien at gutten under fødselen ble tatt med tang.

Osteopatisk virkningsmeksnisme

Kroppen kan sammenlignes med et urverk hvor alle delene er konstruert for å bevege seg i forhold til hverandre, og er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne fungere optimalt.

Dersom noe i bevegelsekjeden forstyrres slik at fri bevegelighet ikke lenger er mulig, vil området bli negativt påvirket. Den lokale arterielle blodsirkulasjonen og dreneringen av venøst blod og lymfevæske i området blir redusert. Resultatet blir stagnasjon og deretter hevelse som igjen kan gi grobunn for bakterier som får lov til å ligge og godgjøre seg.

Øreverk er ikke alltid en bakteriell infeksjon

Øreverk behøver ikke å ha en bakteriell opprinnelse, men kan også komme av høyt trykk i øret. Trommehinnen kan se rød ut. I sykehistorien kan det komme frem at barnet hadde slått hodet noen uker før øreverken oppstod. Skaden kan bidra til spenninger i bindevevet rundt temporalknokkelen hvor øret sitter og forstyrre den normale fysiologiske fleksibiliteten, og derigjennom påvirke sirkulasjonen og dreneringen.

Effekten av den osteopatiske behandlingen

Ved hjelp av fintfølende og skånsomme teknikker ble små ukorrigerte funksjonsfeil og spenninger i bindevevet og muskulaturen i kroppen og hodet redusert. Spesielt er man utsatt for mekaniske feilfunksjoner og spenninger av bindevevet rundt temporalknokkelen etter tangfødsler.

Gutten som i dag er 6 år slapp innlegging av dren, har ikke hatt flere episoder av øreverk og hørselen er utmerket.

<< tilbake se også om ørebetennelse i Gode råd >>


Osteopati ved ryggprolaps

I London på begynnelsen av 1990-tallet falt regissør Mona Hoel og pådro seg en brist i nakken hvor også to prolapser ble konstatert. En filmkollega anbefalte osteopati som er den mest brukte alternative behandlingsformen i England. Behandlingen hun fikk var meget vellykket.

Da Mona Hoel 10 år senere under innspillingen av ”Når nettene bli lange” pådrar seg nok en prolaps, denne gangen i korsryggen, oppsøker hun Majorstuen Osteopati for å få hjelp.

Klikk for å lese mer om hvordan dette gikk i Aftenpostens arkiv.

<< tilbake


Osteopati ga resultater ved nakkesleng

Lars ble uføretrygdet etter nakkesleng. Han er nå i full jobb etter osteopatisk behandling. Lars fikk nakkesleng etter 2 påkjørsler for 6 år siden. Dette resulterte i sterke hode-, nakke- og ryggsmerter. Han fikk også problemer med hukommelsen, språket, og balansen. Den generelle allmentillstanden ble også generelt svekket.

Han var konstant trøtt og sliten. Han opplevde stadig større problemer med å skjøtte jobben, og hadde minimalt med overskudd til familie og venner. Etter hvert ble problemene så store at han til slutt ble uføretrygdet.

Han prøvde forskjellige terapiformer, men behandlingene hadde ingen effekt. Han ble fulgt tett opp av sin lege med medikamentell behandling, og ble etter hvert avhengig av medisinene for å klare seg gjennom hverdagen.

Etter anbefaling fra en fysioterapeut oppsøkte han en av våre osteopater. De første to behandlingene ga en lett smerteøkning, men deretter var det en progressiv bedring.

Etter 8 behandlinger følte Lars seg så bra at han forsøkte å jobbe litt igjen. Han er nå ca. 90 % frisk og i full jobb.

<< tilbake


Osteopati ved rygg- og knesmerter

Under hagearbeid pådro en 54 år gammel mann seg smerter i nedre del av ryggen og i setet. Han tok et varmt bad, som virket lindrende. Etter et par dager kom smertene imidlertid tilbake, men denne gangen omfattet de også et kne, og han haltet.

Han oppsøkte sin lege som foreskrev en kur bestående av ikke-steroide betennelsesdempende medisiner. Disse ga en bedring, men smertene vendte tilbake da han sluttet med medisinene. Han oppsøkte igjen sin lege og ble sendt til røntgenundersøkelse. Undersøkelsen fra denne indikerte en lettere slitasjeskade i kneleddet.

Mannen på bildet
er ikke identisk
med mannen i
artikkelen.

En arbeidskollega foreslo at mannen skulle oppsøke en osteopat. Osteopaten fant at hoften ble holdt i relativ utad-rotasjon pga. en forkortet hoftemuskel. Denne utad-rotasjonen førte til at det skadede kneleddet ble påført unormalt stress. Kneleddet hadde vært slitt i en årrekke, uten her å ha gitt smerte. Det var først da det mekaniske bevegelsesmønstret ble endret at smertene oppstod. Osteopaten behandlet hoften - og smertene i kneet ble lindret.

Osteopaten bedret ikke (og tok heller ikke sikte på å behandle) den giktiske tilstanden, men han oppnådde å redusere de unormalt høye mekaniske påkjenningene i kneleddet. Dette ga bedring i funksjonen og reduserte smertene. Den osteopatiske behandlingen ble supplement til den skolemedisinske behandling.

<< tilbake


Fysioterapi ved korsrygg- og brystbenssmerter

Kvinne (32), arbeider som konsulent i et datafirma og har to små barn. Hun har hatt en del tunge løft av datamaskiner og har båret mye på små barn. Etter dette har det utviklet seg smerter i korsrygg, hun føler at brystbenet "låser seg" og har problemer med nakkestivhet og mye hodepine. Det siste året har hun ikke hatt overskudd til å trene, men har gått jevnlig til behandling hos kiropraktor. Smertene har da delvis forsvunnet, men kommet tilbake etter kort tid.

Hun oppsøkte klinikken for å se om vi hadde en annen tilnærming til problemet hennes etter anbefaling fra lege og kolleger. Hun startet hos en av våre fysioterapeuter som kartla forhistorien hennes og gjorde en nøye undersøkelse før behandlingen startet. Et område hvor det satt store spenninger og restriksjoner var i diafragma (mellomgulvsmuskelen), som har nære forbindelser via muskler og bindevevet til brystbenet og ryggvirvler.

Behandlingen hun fikk gikk hovedsaklig ut på å løsne diafragmamuskelen med forskjellige teknikker, slik at også det omkringliggende vevet rundt brystbenet og ryggsøylen ”slapp taket”. Det ble da lettere å strekke og bevegeliggjøre ryggsøylen . Hun merket at pusten ble friere og øvelsene hun fikk instruksjon i ble enklere å utføre. Pasienten avsluttet behandlingen men avtalte en kontroll etter 6 uker på grunnlag av tidligere erfaring.

Diafragmaspenningen økte ikke på i denne perioden og i samråd med pasienten ble behandlingen avsluttet.

<< tilbake


Akupunktur ved røykeslutt

En 37 år gammel dame som røkte 20 sigaretter per dag kom til klinikken for å få hjelp til å slutte.

Akupunktur

Hun fikk akupunkturbehandling to ganger per uke i en tre ukers periode, herunder også øreakupunktur. I tillegg fikk hun beskjed om å massere noen punkter i øret et minutt fire ganger daglig, samt når røykesuget ble for sterkt. I denne perioden brukte hun nikotintyggegummi og drakk mengder med vann for å hindre vektøkning.

Forløpet

Allerede første uken hadde hun redusert sigarettbruken til fem per dag. Fra andre uken var hun nede i to per dag. Mot slutten av den andre uken sluttet hun og har ikke røyket siden (medio november 2001). Hennes største problem ved avvenningen var en sterk uro, irritabilitet og hun hadde et stort behov for å putte noe i munnen. Dette er plager som akupunkturen var med på å lette. Hun ble også rådet til å drikke mye og ha noe å ”fikle” med i hånden i de periodene hvor det hadde vært naturlig å ta en røyk. Under hele behandlingsforløpet førte hun en røykedagbok som hun selv følte var en motiverende faktor.

Forskning

Ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo har stipendiat He Dong sammen med Jo Medbøe og Arne Høstmark foretatt en studie på 46 personer som røkte en tjue-pakning per dag de fem siste årene.

Gruppen ble delt i to, hvor den ene fikk øreakupunktur i punkter som er relatert til problemstillingen to ganger per uke i en tre ukers periode, mens kontrollgruppen fikk nålene i punkter som ikke hadde sammenheng med røyking.

Resultatet av studiet viser at 32% i gruppen som fikk behandling mot røykeslutt var røykefrie etter siste behandling, 23% etter åtte måneder. Etter fem år var fortsatt 18% røykefrie. Alle deltagerne fra kontrollgruppen røykte etter fem år.

Kommentar fra akupunktøren

All erfaring tilsier at pasienten må være motivert for å slutte for å få effekt av akupunkturbehandlingen. Det at ektefellen syntes vedkommende bør slutte er dårlig motivasjon og dårlig grunnlag å starte behandling på.

<< tilbake

Kiropraktikk ved hodepine

41 år gamle Janne hadde de siste årene vært mye plaget med hodepine. Hun trodde selv at det kunne skyldes forhold både på arbeid og privat men uansett ble hun bare verre og verre og en periode var hun sykmeldt. Legen ordnet med røntgen undersøkelse av nakke og til og med en CT ble tatt av hodet for å utelukke alvorlige årsaker, men heldigvis ble ikke noe spesielt funnet.

Hun hadde fått fysioterapi uten at det lindret noe spesielt. Det eneste som hjalp var smertestillende og muskelavslappende medisiner, men hun måtte etter hvert øke forbruket og hun var redd for lang tids virkning av dette. Til slutt kom hun til oss etter anbefaling fra en kollega.

Hodepine har sammensatte årsaker men kan ofte skyldes feilfunksjoner (bl.a. `låsninger`) i nakkens muskler og ledd. I Jannes tilfelle ble det funnet feilfunksjoner øverst i nakken og mellom skulderbladene med spenninger i bl.a. nakkerosetten`(musklene fra bakhodet til de øverste to nakkevirvlene) og i musklene som fester bak øret og går ned mot brystbenet. Da kiropraktoren kløp i disse `trigget `det hodepine.

Når Janne fikk behandling for dette merket hun raskt at bevegelsen av nakken ble bedre og at hodepinen hun hadde den dagen begynte å avta. Behandlingen ble fulgt opp over tid og Janne fikk mer sjeldent hodepine og når hun fikk det så var det mye mildere. Tablettforbruket opphørte nesten helt og holdet. For Janne ble dette den riktige måten å bryte de vonde smertesirklene som hadde oppstått. Nå kommer hun bare noen gang innimellom, kanskje en gang i halvåret, når hun føler spenningene tiltar.

Kiropraktikk ved korsryggproblem og isjias

Tore 39 år har hatt vondt i setet og nedover låret i en måned. Han har mest vondt når han sitter på jobb og blir bedre når han er oppe og går en stund. Han begynte nå å bli bekymret for at han hadde fått prolaps i korsryggen som klemte på isjiasnerven. Måtte han opereres?

Turid 49 år hadde siste ukene fått kraftige smerter bak i låret og noe ned på utsiden av leggen. Hun hadde tidligere hatt mye vondt i ryggen, men aldri hatt så vondt ned i benet før. Attpåtil var hun kraftig forkjølet og hver gang hun hostet tiltok smertene.

Smerter ned i benet kan komme av flere ting. Hvis man får et skiveprolaps i korsryggen, d.v.s. en sprekk i en av skivene, kan det lede til betennelse av isjias nerven, en stor tykk nerve som består av nervetråder fra korsryggen som går ned i bekkenet, ned baktil på låret og helt ut i foten. Trykket på nerven gjør at man kan bli svakere i deler av muskulaturen i benet og/eller at man mister noe av hudfølelsen. Prolaps kan man se på CT- eller MR-undersøkelse, men kan ikke sees på vanlige røntgenbilder. Kiropraktoren kan rekvirere CT eller MR når det trengs.

Men mange ganger, faktisk de fleste, skyldes smerter ned i benet helt andre problemer, for eks feilfunksjoner ( låsninger) i korsryggsledd/bekkenledd med spenninger i muskulaturen rundt disse.

I Tores tilfelle var det en låsning i ene bekkenleddet (ileosacral-leddet ) som utløste symptomer ned i låret. Dette lot seg raskt og enkelt behandle kiropraktisk med manipulasjon (frigjøring) av det låste leddet og noen enkle hjemmeøvelser.

Det viste seg at Tore noen måneder tidligere hadde belastet ryggen feil etter at han fikk vrikket ankelen kraftig. Ankelen var fremdeles ikke helt bra, for å unngå tilbakefall i ryggen behandlet vi derfor også foten slik at han kunne gå riktig uten å feilbelaste ryggen.

Undersøkelsen av Turid viste at hun var svak i leggmuskulaturen og hadde vanskeligheter med å gå opp på tærne på den foten. Utsiden av foten var nummen. Ulike tester som strakk isjiasnerven gjorde meget vondt. I hennes tilfelle var det riktig å bestille en MR-undersøkelse av korsryggen, denne viste et prolaps på nederste skiven som trykket på nerven. Behandlingen hun fikk var en kombinasjon av kiropraktisk behandling for å bedre bevegelsen og øke sirkulasjonen rundt skiveprolapset og betennelsesdempende medisin. Det var nødvendig for henne å bli delvis sykmeldt en periode så at hun kunne gå turer/ bevege seg istedenfor å bli sittende altfor mye på jobb. Etter noen uker var hun restituert og tilbake i jobben, og trener nå regelmessig for å forebygge nye ryggproblemer.

<< tilbake